by og stedsutvikling
Det moderne mennesket har fått makt over naturomgivelsene i en grad som har redusert opplevelsen av landskapskarakteren. Vi overser ulikheter og særpreg og plasserer sammme bygningstyper i en hvilken som helst sammenheng. Svært mange byggverk står derfor i et uklart og karakterløst forhold til omgivelsene. Passivitet og hjelpeløshet eller en ufølsom, selvhevdende holdning gir et dårlig grunnlag for dialog. Vi fører en enetale og er blitt forbrukere av naturen.
Som slående kontrast til vår moderne situasjon kan vi i vårt land fremdeles oppleve gammel byggekunst og se brokker av gammelt kulturlandskap. Ofte står vi undrende overfor samhørigheten mellom hus og lende, overfor byggverkets selvfølgelige hjemstavnsrett i landskapet. Her opplever vi ingen tragisk kløft mellom naturen og det som er skapt av mennesket.
"Om arkitektur», Christian Norberg-Schulz, 1975