Tiden for selvbedrag er over!
Russiske droner over Polen og uklare signaler fra Washington minner oss om at Europa må bære mer av egen sikkerhet. «Fem prosent av BNP» sier noe om rammene, men lite om evnen. Evnen måles i hva vi faktisk kan stille – raskt og over tid. Krigen i Ukraina viser at selv i høyteknologisk krig er mennesker flaskehalsen: evnen står og faller med bemanning, rotasjon og utholdenhet.
For Norge er svaret reell allmenn innkalling av hele årskull i to likeverdige spor: ett militært som gir krigsstyrke, og ett sivilt som sikrer samfunnets utholdenhet.
Mer ansvar, færre alibier
Tyngdepunktet i sikkerhetspolitikken flytter seg. Når allierte står lenger unna – politisk eller geografisk – må europeiske land ta større ansvar for egen sikkerhet. For et lite land med et stort hav å vokte og grense mot Russland i nord, er ikke svaret bare mer penger. Vi trenger flere hoder og hender inn i et system som virker i praksis: styrker som kan settes på krigsfot i løpet av få døgn, og reserver som kan fylle på, rotere og erstatte over uker og måneder. I dag teller vår mobiliserbare totalstyrke om lag 70 000. Det er for lite for oppdraget. Til sammenlikning: Finland stiller rundt 280 000 i krigsstyrke og har en reserve nær én million.
Verneplikt på papiret – for smalt i praksis
Norge har allmenn, kjønnsnøytral verneplikt. Likevel er det bare en mindre del av hvert årskull som tjenestegjør. Førstegangstjenesten er i hovedsak 12 måneder, mange følges opp i repetisjoner og Heimevern. Mye er bra, men ikke nok når oppgavene vokser, sårbarhetene i samfunnskritisk infrastruktur blir tydeligere, og utholdenhet er blitt en egen disiplin. Skal verneplikten gi reell effekt, må innkallingen gjelde alle – og vi må tilby to spor som er like mye verdt.
Kall inn hele årskullet – la ungdom velge spor
Vi gjør innkallingen reell for hele årskull (med nødvendige medisinske og sikkerhetsmessige unntak), og lar ungdom velge mellom to likeverdige spor under totalforsvaret.
militært spor
Formål: Operativ effekt og utholdenhet i strid. Noen går hele løpet i Hæren, Sjøforsvaret eller Luftforsvaret – som operatører, teknikere, sanitet, cyber, luftvern m.m. Andre har kortere førstegangstjeneste og overføres deretter til Heimevernet for lokal objektsikring, mottak og mobilisering.
sivilt spor
Formål: Å holde samfunnet gående under press. Tjeneste i Sivilforsvaret, kommunal og regional beredskap, helse og omsorg, digital beredskap, energiforsyning og infrastruktur. Oppgavene er reelle og veiledede – fra beredskapslogistikk, samband og krisekommunikasjon til «varme hender» i eldreomsorgen der formell helsefaglig utdanning ikke er påkrevd. Dette er ikke et B-alternativ, men en likeverdig tjeneste.
merittering
Uniform eller arbeidsklær – sporene gir samme merittering ved opptak til utdanning og offentlig sektor, lik dagytelse og likt tjenestebevis. Oppdraget er felles; verktøyene er ulike.
Slik virker modellen – trinn for trinn
Alle starter med en felles grunnmodul på 8–12 uker: førstehjelp, krisehåndtering, cyberhygiene, samband/logistikkforståelse og grunnleggende soldat- og beredskapsferdigheter. Deretter fordeles tiden mellom militært eller sivilt spor etter rolle og kompetanse. Juridisk utvider og moderniserer vi tjenesteplikten slik at det sivile sporet får eksplisitt hjemmel. Målet er forutsigbarhet: tydelige rammer, god veiledning og kvalitetssikrede oppgaver.
Grunnregnestykket – motoren bak oppbyggingen
Årskullene teller rundt 58 500. Dersom 85 prosent er tjenestedyktige, gir det i underkant av 50 000 unge kvinner og menn årlig. Med 70/30-fordeling mellom militært og sivilt spor får Forsvaret om lag 35 000 og samfunnsberedskapen nær 15 000 hvert år.
I det militære sporet kan omtrent halvparten etter førstegangstjenesten innplasseres i Heimevernet – en kontinuerlig fornyelse av lokal kapasitet over hele landet. I det sivile sporet kan 40–50 prosent gå rett inn i helse- og omsorgsoppgaver samme år (ca. 6 000–7 500 årsplasser), mens resten styrker Sivilforsvar, IKT/cyber, energi og beredskapslogistikk.
Slik bygges både krigsstyrke og reserve – og en sivil beredskap på titusener blir realistisk.
Sivil aktiv reserve – hva består den av?
Sivilforsvaret: CBRN, evakuering, samband, forlegning, støtte til vann/strøm.
Kommunal/regional beredskap: logistikk, mottak, transport, krisekommunikasjon.
Helse/omsorg: veiledede støtteoppgaver som avlaster tjenestene («varme hender»).
IKT/cyber og energi: drift/feilretting i kritisk infrastruktur.
Balansen i krigsstyrken
For å vise skala og balanse kan krigsstyrken fordeles slik:
HV ~55 % (lokal beskyttelse, objektsikring, mobiliseringsdybde)
Hæren ~25 % (brigader, artilleri, ingeniør, ISTAR)
Sjøforsvaret ~7 % (overflate, ubåt, kystnære sensorer/effektorer)
Luftforsvaret ~6 % (luftvern, luftkontroll, baseforsvar og støtte)
Støtte/cyber/logistikk ~7 % (samband, sanitet, forsyning – selve utholdenheten).
Målbildet: 5–10–15 år
Dette er en retning – ikke en fasit – men ambisjonen må ha tall (krigsstyrke / reserve / sivil aktiv beredskap :
Innen 5 år: 120–140 000 / 180–240 000 / 30– 40 000
Innen 10 år: 150–180 000 / 300–400 000 / 60– 80 000
Innen 15 år: 180–200 000 / 360–450 000 / 80–100 000
Les tallene slik: Krigsstyrken er første bølge som raskt beskytter norske interesser til lands og til havs; reserven er andre og tredje bølge som fyller på og holder oss gående når dager blir til uker og måneder.
Derfor sivilt spor – nå
Eldrebølgen er ikke retorikk. Kommuner og helseforetak melder om et vedvarende gap mellom behov og tilgjengelig arbeidskraft. Helsepersonellkommisjonen og framskrivninger fra SSB peker samme vei: dagens bemanningsmodell står ikke alene. Et sivilt tjenestespor gir mellomkompetanse raskt, øver samhandling under veiledning og blir en strukturert inngang til fagbrev og videre utdanning.
Det samme sporet styrker også pandemihåndteringen neste gang: trent personell, bemanningspooler og en logistikk- og krisekommunikasjonskjede som kan skaleres på dager – ikke måneder.
Det er bedre å bygge denne kapasiteten innenfor en felles ramme – med klare mål, kvalitetssikring og lik merittering – enn å la tilfeldighetene råde.
Alle møtes – og løftes (også velferdsstaten)
Når alle unge kalles inn og møter hverandre som likeverdige – uavhengig av økonomi, arv og bakgrunn – er det ikke bare logistikk, men samfunnsbygging. Felles krav, ansvar og mål gir en delt erfaring på tvers av klasse og geografi. Likestiller vi militært og sivilt spor, styrkes båndet mellom samfunn og forsvar.
For den enkelte handler det om samarbeid, ledelse og praktiske ferdigheter, digital/beredskapsgrunnkompetanse – og regelmessig fysisk aktivitet. Det gir dokumenterte helsegevinster, lavere framtidige helsekostnader og mer mestring her og nå.
For velferdsstaten er dette realpolitikk. Eldrebølgen er her; SSB og Helsepersonellkommisjonen sier dagens bemanningsmodell ikke bærer. Et likestilt sivilt tjenestespor med reelle, veiledede oppgaver i helse, beredskap og teknisk infrastruktur avlaster tjenester, bygger «mellomkompetanse» og rekrutterer videre. Det er ikke billig arbeidskraft – det er en strukturert arbeidskraftbro inn i sektorer som ellers vil mangle hender.
Summen: et sterkere «vi», høyere tillit og et land som tåler mer i krise – og fungerer bedre i hverdagen.
Si vis pacem, para bellum
Etter 1918 kuttet Europa – også Norge – beredskap og lagre, stolte på traktater og gode intensjoner – og våknet 9. april 1940 til et brutalt korrektiv.
Etter 1989 gjentok europeiske politikere feilen: De tok ut «fredsdividenden», kuttet forsvars- og beredskapsutgifter for å finansiere skole, helse og andre gode formål – og lot USA bære hovedansvaret for europeisk sikkerhet. Resultatet ble uthulte lagre, svekket mobilisering og mindre øving. Tiden for selvbedrag er over…
«Vil du ha fred, forbered deg på krig.»